i enden……..
Tunnelsyn kan vi ha noen og enhver som studenter, der vi går svangre med et NOE som ingen diagnostikk kan forutse om blir intetkjønnn eller hva.
Men noen ganger er det “all right”, som etter 2ndre dag på tredje samling.
“Det lyste i skogen da bilte jeg frem” var ett av mange munnhell på Marienlyst……
Det tok jeg frem igjen i ettermiddag.
Nå er det kommet noe mer tekst og konkretiseringer i disposisjon til fagartikkel.

I disse dager fremlegges 1. utkast til egen pedagogisk tekst med tanke på veiledning under novembersamling.
Videre arbeid består også i å tilrettelegge grafikk. Jeg har foreløpig laget en verbaltekst, med mange forfattersitat. Skrivingen medfører dermed endel oversetterarbeid. Her er et lite eksempel.
—-
I spent begeistring over at det har blitt klart at forfatteren får sjansen til å reise nordover, uttrykker han forventningen  på sin særegne poetiske måte gjennom noen linjer i  manuset til Tre Skandinavia-reisendes lystige misére. Han drømmer seg allerede av gårde, og ser for seg reisen mot nord over hav til fjell og vidder  i alt han omgir seg med. Forfatteren føler seg privilegert der han betrakter sitt Paris han snart skal reise noen uker bort fra:
”je gravissais la butte Montmartre, toute fière de jouer le rôle de montagne […..] ….qui traversaient la Seine au lieu de passer les mers, et je me disais avec un sentiment de pitié : voilà des gens qui ne vont pas en Norvège ! ” 
.
“Jeg gikk opp bakken til Montmarte-høyden, så stolt over å skulle få spille rollen som fjell, mitt blikk skuer utover den store hovedstaden som jeg kaller det Parisiske osean, og så, I det jeg kommer ned igjen, kikker jeg i øyekroken på stillesittende forbipasserende, som [nøyer seg med å] følger disse enkle gatene, når det finnes veier, som krysser små trange torg, når det finnes sletter, som kun passerer brua over Seinen i stedet for å ta seg over de store hav, og jeg sa til meg selv med med en følelse av medynk;
se her er mennesker som ikke skal til Norge ! ”   –Jules Verne 1861

Teksten starter foreløpig her

Torsdag 8. oktober er jeg oppfordret til å presentere mitt utviklingsprosjekt (høst09),  i forbindelse med 2. samling på modul for pedagogiske tekster i et praktisk, estetisk,  skapende perspektiv. Denne presentasjonen finnes her.
Hele prosjektskissen kan leses her . Skisse og selvvalgt  litteraturliste er fremdeles under utvikling.

Kress/VanLeeuwens Multimodal Discourse og G.Danbolts Blikk for bilder, gir begge god bakgrunn for bedre forståelse av visuelle medier. Særtrekk som gjør dem forskjellige er imidlertid iøynefallende, og da tenker jeg ikke på tematikken, men på blikkretningen. Når det gjelder det anvendte begrepsapparatet opplever jeg Danbolts bildegrammatikk som meget tett på avsender/forfatter/kunstner  -rollen, mens Kress/VanLeeuwens  multimodale kommunikasjonsteori ser feltet mer med en analytikers blikk, selv om analyse er begge bøkers anliggende.
Spesielt når det gjelder lingvisters omtale av new media har jeg ofte gjort meg tanker om hvorvidt det ikke faller analytikeren inn å oppsøke kildene til det tankegodset som lever vitalt i kulissene på alle profesjonelle små eller store filmset.
Jeg mener ikke at lingvistene unødvendig bedriver nyoppfinnelse av krutt, men jeg stusser over at ex-filmmannen Van Leeuwen ikke trekker frem hevdvunne sannheter fra filmregiens verktøykasse, når nødvendigheten av å utforske samhandling mellom ulike (semiotiske) forteller-ressurser fremstilles som nyoppstått behov. Jeg tenker her eksempelvis på kjennskap til hvordan lyd og bilde fungerer sammen i en film.  
En filmarbeider gjør tradisjonelt alt for å skjule sitt eget filmfortellertekniske håndverk for publikum, og det forføreriske ved filmens mimetisk ikonske vesen forleder (dermed) mange.        Fortsett lesing

Innledningen til Kress/VanLeeuwens Multimodal Discourse er inspirasjonen til denne refleksjonen

Utkast til selvvalgt litteraturliste er nå klar for gjennomgang, en skisse til utviklingsprosjekt likeså.
Om ikke akkurat det blir realisert, så har jeg publisert min siste dokumentariske (H-klikk for å laste ned stor pow.point-fil)
ped.tekst -produksjon her

Barthes ville gjerne skrive om Vernes «Nautilus».
Hans utsagn “Å elske skip betyr først og fremst å elske huset over alle hus”  
-har jeg tenkt mye på…….
Selv ville jeg akkurat nå helst skrevet om Vernes «Pereire», senere omdøpt «Lancing» av Sandefjord, skipet som etterhvert  havnet i “min nabo” Johan Brydes rederiflåte.
MEN akkurat nå, må jeg utvikle en utviklingsprosjekt-skisse, den er påbegynt her.

At seil-damperen, senere (!) fullriggeren «Pereire» pusssig nok er omskrevet i flere Jules Verne -bøker (4) enn «Nautilus» blir det etterhvert mulig å lese om på:  3w.JV.no

igjen……..
Enda en gang blir et essay av Roland Barthes oppbyggelig lesing. I forkant av høstens første modul-seminar har det vært meget givende å lese fra hans 1957-samling Mythologies.

På samme måten som ved lesing av fellesmodulens pensumessay; Bildets retorikk, setter han på mesterlig vis tingene på plass, også de tingene vi alltid har visst…..
I Mytologier analyserer og forklarer han de “myter” som utgjør vår hverdagsverden, enten det gjelder biff, sport eller litteratur. Spesielt suger jeg til meg hans meget konsentrerte kortanalyse av hovedtematikken i Jules Vernes forfatterskap, slik den kommer til uttrykk i hans trilogi om Kaptein Nemo, og drømmen om det mystiske lukkede, i undervannsbåten Nautilus. Med utgangspunkt i den universelle lykkefølelsen knyttet til det avgrensede, “den borgerlige anneksjon av eiendom: tøfler på bena, pipe i munnen foran peisen, mens stormen [raser] utenfor”,  peker han på et meget sentralt element i Jules Vernes mytologi; skipet. Å elske skip betyr først og fremst å “elske huset over alle hus”
Skipet er fremfor alt et hjem, sekundært et fremkomstmiddel.
Det er det samme vi gjenfinner i ”barnets forkjærlighet for hytter og telt: å lukke seg inne og installere seg”.  

Arketypen på denne drømmen er det Roland Barthes karakteriseres som intet mindre enn “den nesten fulkomne roman: Den hemmelighetsfulle øy  (Verne 1874, bind 3 i ovennevnte trilogi) hvor mannen-barnet oppfinner verden på ny, fyller den, begrenser den og  lukker seg inne i den.
(se også PJM-artikkel om Robinsonade -tradisjonen)

   I uke 37, under høstens første modulsamling  igangsettes min minimaster-jobbing knyttet til de nordlige deler av dette forfatterskapet. Bilderetoriker Barthes fremhever ikke det faktum at Jules Vernes litterære prosjekt ikke minst var multimodale pedagogiske tekster, men det akter undertegnede å understreke.   –P.J.Moe sept.09

Denne høsten skal det jobbes med PEDtekst-modulen:
Pedagogiske tekster i et praktisk estetisk og skapende perspektiv.
Samtidig starter langspurten henimot hovedprosjekt i masterstudiet.
Skrivegruppe er etablert og nå gjelder det i samråd med veileder å få oversikt over omfang av nettsted som skal bygges, og stake ut kursen for den 20-siders reflekterende metateksten ved siden av det praktiske masterprosjektet.
Sidene kommer under denne fanen.

Til sensor og faglærere
Jeg har laget en egen side for eksamensmappe.
Derfra er det lenker til de tekstene som er valgt ut og skal vurderes.

frist 18. mai 2009
stud.  PJ Moe

Til eksamensmappe

På markeringsdagen for J.Verne kommer 4. refleksjon
Ang. oppgave 4 dokumentarfilm
Refleksjon omkring manus for anslag og pensumlesing i mars.

I denne oppgaven har jeg vært igjennom flere delstadier i prosessen frem mot manus.
Slik jeg også kjenner den fra egen erfaring i film og TV-bransjen.

En starter gjerne med en meget kort og konsist formulert pitch, slik vi nå har arbeidet med i flere oppgaver. Dette er en nyttig klargjørende bevisstgjøring under arbeid med hovedidé.
Deretter er det hensiktsmessig å utarbeide et synopsis, som kan være hele innholdet formulert som en kortfattet novellelignende tekst. En slik tekst vil ofte være hensiktsmessig til å formidle en film-idé for øvrige medprodusenter på filmfaglig eller øknomisk side.
Etter at alternative synopsis er veiet mot hverandre og en har gjort et valg, igangsettes prosessen med å skrive et fullt manus.
Når så regissør, filmfotograf og scenograf skal gå i gang med å konkretisere den endelige filmatiske versjonen av historien, vil det bli nødvendig å utarbeide en dreiebok. Her vil en kunne lese detaljbeskrivelser av alle bilder og den tilhørende lydside.
På større produksjoner vil det ofte leies inn en tegner som i tillegg tegner ut de enkelte scener til et storyboard. Denne fremstår som en tegneserie i narrativ (og kronologisk) rekkefølge
I de to siste stadier av den skriftlige for-dokumentasjon for produksjonen, er det naturlig å ha med alle spesifikasjoner tilknyttet innstillingen:
Bildeutsnitt (HNÆ-TOT), vinkel/perspektiv (frosk-fugl),  blikkretning, transportretning m.m.

I foreliggende  tekst, som kun representerer manusstadiet er dermed mange detaljerte presiseringer utelatt
Fortsett lesing
Til oppgave 4