Tekst til opplesing ved 1. samling fellesmodul
Om givende litteratur fra de siste måneder
Søppelmannen dundrer ned den bratte landsbygata med sin ensylindrede traktorlignende doning. Maskinen låter som bestefars gamle FM, motorsnekka med toppdramming og sveivestart ved hytta i Vestfoldskjærgården på 60 tallet.
Jeg har nettopp ankommet mitt andre hjem, en plantasje-landsby i Andalucia og blir brått vekket av et helt ekstremt bråk. Det er som om en hel farkost er på vei inn mellom de flagrende mygg-gardinene til det åpne soveromsvinduet i 2. etasje.
Klokken er så vidt 7 og Ricardo”de la basura” er ute på den daglige morgenrunden for å samle inn gårsdagens husholdningsavfall i poser som husmødrene har hengt opp på ytterveggen av sine hvitkalkede steinhus.
Med hjertebank etter sjokkbehandlingen kommer jeg på at jeg, ute av rutine har glemt rekeposen fra sist kveld som vi unnlot å henge frem for ikke å stelle i stand festmåltid til de mange landsbykattene i gata.
Jeg spretter opp, river tak i ytterdøra og spurter etter Ricardo idet han allerede er på vei opp bakken igjen med søplelasset.
Vel tilbake på kjøkkenet bestemmer jeg meg for like gjerne å starte på dagens trimtur, før den stekende sola gjør dette til et unødvendig varmt prosjekt.
Jeg traver i vei på min daglige timesrunde oppover de bratte liene langs oliven- og avocado- plantasjer. Veien fører videre opp i et vakkert fottur-terreng merket med de andalusiske turmyndighetenes porselensskilt:
“Ruta de Leon El Africano”.
Den mauriske karavane-leder Leon; poet, handelsreisende og diplomat flyktet denne veien de forferdelige månedene som fulgte Granadas fall da AlHambra ga etter for de katolske kongenes beleiring i 1492 og inkvisisjonen gjorde det ulevelig for jøder og arabere.
Jeg har i mange år fulgt disse skiltene, men i år har de satt meg på sporet av spennende sommerlesing.
Aftenposten har gitt stjerneanmeldelser til den Libanesiske forfatteren Amin Maaloufs bok Leo Afrikaneren, på norsk fra PAX forlag i 2007.
Vel tilbake kl. kvart over åtte i det sola titter over åskammen, får jeg meg en dusj på taket av vår andalusiske “sukkerbit” av et adobehus og rigger meg til i yndlingskroken med utsikt til middelhavet for litt kaffe og bøker. Utover sommeren sloss Leo Afrikaneren med Tønnessons Sakprosa og øvrige Skrive-for-å-lære lesing.
Bokens hovedperson Hassan, senere med økenavnet Løven, vokser opp i Granada i min favorittbydel Albaicin. I den dramatiske tiden som følger blir vi tatt med på en fantastisk reise over Gibraltar-stredet til Marokko, Rif-fjellene og Féz. Samme vei som den forviste sultan Boabdil fra det stolte maurer-rikets siste skanse her i Granada-provinsen. Bokferden tar oss deretter i flere årtier via kamelkaravaner gjennom nordafrikansk kultur og folkeliv. Leo som får rikmanns-utdannelse blir en viktig sendemann til Kairo, Konstantinopel og tilslutt Roma før han slår seg til ro i Kartago, nå Tunisia. Han skrev Europas og renessansens viktigste bok om Afrika: Descriptio Africae
Inspirert bestemmer jeg meg selv for å ta en “Strømstad”-tur over stredet til Marokko en helg i Juli. I 40 varmegrader fører en to timers taxitur med lang-Mercedes opp i Rif-fjellene til den fargerike landsbyen Chefchaouen.
Opplevelsen er ekstra sterk med flere litterære referanser friskt i minnet.
Tidligere har jeg ved flere anledninger hatt glede av boklige skildringer av reiser gjennom de nordafrikanske land med deres svært enkle sjøkontakt over til øyene Formentera, Malta, Sicilia, og øvrige Italia.
I år har jeg repetert den franske forfatter Jules Vernes romaner Hector Servadac (1877) og
Mathias Sandorf (1885) fra disse områdene, som han selv besøkte med sin egen yacht en rekke ganger på 1800 tallet.
I slutten av mai tok jeg toget til Lillehammer og årets Litteraturfestival med tema “Fremtiden”, for å høre Dagbladets kulturredaktør Fredrik Wanderup holde foredrag om Jules Verne og framtidslitteratur.
For første gang på norsk skulle her lanseres Jules Vernes roman om den ungarske frihetskjemperen Mathias Sandorf utgitt på Vidarforlaget. Den historiske handlingen starter i Trieste, Italia og bringer helten på flukt over middelhavet til Kartago, Tunis og øyer utenfor Nordafrika. Boken er i det hele tatt en grundig reiseskildring over store deler av middelhavet og kan sees som forfatterens versjon av Greven til Monte Cristo. Den er da også tilegnet Vernes venn Alexandre Dumas.
En meget leseverdig fortelling som jeg selv leste på svensk første gang.
For øvrig ligger det mer arabisk, maurisk og nordafrikansk litteratur på nattbordet
-neste er Al Andalus av Jason Webster forfatter av flamenco-romanen Duende
Men først blir det nok fagstoff – fagstoff – fagstoff ….eller?
-student Per Johan Moe sept.08
Litteratur
Maalouf, Amin: Leo Afrikaneren
Pax forlag Oslo 2007
Verne, Jules: Mathias Sandorf
Vidarforlaget Oslo 2008
Niloe, Stockolm 1980
(Hetzel, Paris 1885)
