Faglig refleksjon ang. oppgave 1, fellesemne
Jeg vil her forsøke å redegjøre for hvilke ideer og valg som ligger til grunn for egen selvbiografisk tekst.
I utgangspunktet har jeg vært tvilende til det leseverdige ved egen selvbiografisk fremstilling. Imidlertid har kriteriet om tilknytningen til det fagpersonlige bidratt til at jeg har tatt sjansen på å gå i gang.
Mitt utgangspunkt har ut i fra ovenstående vært å spørre meg selv om hva ved min fagbakgrunn som har allmenninteresse, som kunne være interessant for målgruppen, dvs alle tilknyttet masterstudiet i faglitterær skriving og øvrige lesere av min faglogg.
Temaer som omtales i teksten er derfor et utvalg som forhåpentligvis fokuserer mindre på person, men mer på sider ved egne erfaringer og betraktninger som kanskje kunne interessere leseren.
Det er lett å være enig i Stephen J. Walton (2008) sine betraktninger om uheldige sider ved lineær kronologi som hovedstruktur for biografiskriving.
Selv om min oppgave1 er en selvbiografisk tekst har jeg på samme måte valgt å se på stoffet i bolker, uavhengig av historisk rekkefølge.
Vel så interessant som Waltons debattering av biografiers struktur, er hans vektlegging av at biografiteksten er en tolkning.
“Biografien er ein tekst, ei tolking, han er meiningsproduksjon” (Walton 2008, 62)
Her er vi helt på linje; i all biografisk litteratur øker kvaliteten i den grad forfatteren kommenterer samtid og bringer inn vurderinger.
Et hovedpoeng ved utformingen av den selvbiografiske teksten har vært å få fram synspunkter relevant for min fagidentitet og som på denne måten gir bakgrunn for egen utvikling og dannelse. I tillegg har jeg ønsket at det tilbakeblikket som en selvbiografi er, skal presentere personlige syn på samtid og historiske utviklingstrekk.
Jeg har tatt sjansen på å bruke ganske mye plass til vurderinger og egne synspunkter, forhåpentlig med støtte i det Walton anfører om sitt eget verk:
“motivasjonen for å skrive ein Aasen-biografi er utelukkande arbeidet hans og dei følgjene som arbeidet fekk” (Walton 2008, 37)
Forelesningen til Merete Morken Andersen om Biografisk og selvbiografisk skriving var også inne på denne tematikken under første master-samling uke 37 -08:
“……handler om forholdet mellom individet og verden. Selvfremstillingen blir både en selvanalyse og en tidsanalyse; man fortolker sin tid når man skriver”
(Andersen 2008)
Den samme forelesning klassifiseres tre ulike biografityper:
1) Informativ biografi: som unngår all tolkning
2) Kritisk, vitenskapelig biografi: et resultatet av grundig forskningsarbeid
-er tolkende og vurderende
3) Standardbiografi: balanserer det informative og det tolkende, men uten å dokumentere (i samme grad)
(Andersen 2008)
Gjeldende selvbiografi faller dermed inn under kategori tre.
Form
Med utgangspunket i egen faglig bakgrunn som filmarbeider har jeg komposisjonsmessig forsøkt å gi teksten en dramaturgi som skal reflektere denne og som forhåpentligvis kan minne om den sekvensmessige oppbygning en dokumentarfilm om samme tema kanskje kunne ha hatt.
Teksten starter derfor med det dramaturgiske elementet anslag.
Et ekte anslag i en film sier noe om hva som skal komme. Forhåpentligvis vil det også gi mottageren nysgjerrighet til å bli med videre.
Tekstens første avsnitt om bilde-lesing og Donald er ment som et slikt anslag.
Som et tilbakevendende element, lik et gjennomgangstema i en film, har jeg fokusert på begrepet bilde som en fellesnevner for barndom/bakgrunn, legning, utdannelse og yrke.
For å ha et apropos til dette som skal komme utover i teksten, er det plassert et skjønnlitterært sitat ved starten som kommenterer evnen til å se bilder fra fantasiverdenen.
Undertittelen “minnesbilder….” er muligens overflødig.
Jeg er uansett spent på tilbakemeldinger om jeg har lykkes i ønsket om å skape en tekst som evner å mane fram bilder hos leseren.
En annen ting jeg ønsker respons på, er hvorvidt det er negativt for fremstillingen med såvidt personlige, navngitte opplevelser.
Her hatt jeg hatt kvaler mht. om jeg greier å få fram egne erfaringer/opplevelser og om ovennevnte bidrar eller ikke til å øke allmenninteressen.
Jeg har valgt å la dette bli en test.
Videre har ønsket vært å få til et muntlig språk.
Som i egen tale har jeg beklageligvis en tendens til å formulere meg med lange omstendelige setninger.
Selv om det kanskje ikke er synlig, består mye av min skriveøving i å kutte og barbere på disse.
En trøst i denne prosessen har vært den fornøyelige parallelle lesing av Zebalds Austerlitz (2004)
Uten noen som helst sammenligning forøvrig er hans lange passasjer med innskutte bisetninger et studium for seg.
(På overgangen s.11-12 er det hele 16 linjer mellom to punktum)
Utvalg
Jeg har som nevnt valgt å fokusere på det jeg mener har dannet meg som fagperson. Fra en bildeinspirert bakgrunn med sterkt ønske om å skape.
Jeg har tatt med bolker om forming/barndom, NRKjobben, mediesyn og motivasjon for undervisning.
Om visuell legning og en bildeinteresse som ble yrke.
Jules Verne -sitatet er som nevnt tenkt å kommentere
et liv med fantasiutfoldelse og dette å skape bilder i hodet til folk.
Videre har jeg ønsket å eksemplifisere sterke opplevelser
og minnerike møter som har satt dype spor.
Dette å ha etiske og mediepolitiske betraktninger som bakteppe for faglig utfoldelse har også vært viktig å få fram.
Likeså har det vært et sentralt poeng at det selvsagt ligger et kommunikasjons- eller eksponerings-behov i all skapende aktivitet.
(mer i kritisk reflekterende faglogg)
Student P.J. Moe
oktober 08
til selvbiografisk tekst
Kildelitteratur
Biografisk og selvbiografisk skriving Forelesning master/fellesemne 11.09.08
Sebald, W.G. (2004) Austerlitz Oslo: Gyldendal
Walton, Stephen J. (2008)
Skaff deg eit liv! Om biografi. Oslo: Samlaget (utdrag, K)
.
